Skattereform som motkonjunkturtiltak

Skriften på veggen – og en oppskrift

Økonomisk nedtur i vente?

Kina kan stå overfor en økonomisk stagnasjon. Dette vil få ringvirkninger for verdensøkonomien som også vil berøre oss.

Europa sliter med å komme i gang igjen etter finanskrisen. Euroen tar vekk frihetsgrader i det enkelte lands økonomiske politikk, og ødelegger for tilpasning via nedskrivning av valutaer. Når finanssektoren klarer å snakke politikerne rundt slik at de som bør ta tap, ikke tar tap, låser det hele seg.

I Norge ser vi allerede nedbemanninger og tiltagende utfordringer for våre råvarebaserte næringer. Fastlandsøkonomien ser mørke skyer på horisonten. Den reduserte kronekursen har foreløpig dempet problemene for konkurranseutsatte næringer, men gir ingen varig løsning om bytteforholdet mot utlandet svekkes over tid. Et Kina på sparebluss vil trolig føre til laver pris på det vi selger og høyere pris på det vi kjøper. Den sterke reallønnsveksten vi har opplevd de siste 10 år, som har gitt oss et lønnsnivå 60 % høyere enn våre konkurrenter, må i så fall reverseres. Det er ingen enkel sak. Mange familier, spesielt de med to inntekter har det godt i Kongeriket. Men økende forskjeller mellom fattige og rike, er en mare som ikke bare rir Kina og USA – vi ser klare tegn til det samme også her på berget. 

Og nå står vi foran et lønnsoppgjør som uansett utfall vil forverre dette bildet, fordi selv et beskjedent oppgjør vil være høyere enn hos våre konkurrenter.

Skriften på veggen: store problemer i den store verden, og nye utfordringer for Norge, med svekket bytteforhold mot utlandet og den kommende eldrebølgen. Økninger i overføringer fra staten ligger i kortene.

Hvordan møte denne situasjonen?

Det første vi må gjøre er å løfte inntekts gulvet for dem som er nederst i inntekts stigen uten å øke deres nominelle lønninger.

Hvordan gjør vi det? Ganske enkelt. Ved gradvis å fjerne alle skattefradrag, inklusive rentefradraget, og erstatte dem med et enkelt fradragsbeløp, for eksempelets skyld på 200,000 kroner. Hvilket betyr at Inntekter opp til 200.000 kr – uansett hvor inntektene kommer fra – er skattefrie. Incentivet til å eie enda flere kvadratmetere i hytter og hus blir mindre og presset på eiendomsprisene dempes. Ungdom kommer lettere inn i boligmarkedet.

All personlig inntekt over fradragsbeløpet på 200.000 kroner ilegges, la oss si, 25 % skatt. Dette vil trolig føre til mindre press på NAV for en rekke ytelser til dem som i dag ikke har nok å rutte med. Så selv om 25 % skatt skulle gi mindre proveny, vil redusere utbetalinger over NAV trolig føre til at staten samlet sett ikke kommer så mye dårligere ut rent økonomisk her. I tillegg kommer gevinsten for samfunnet at det blir færre ”nav-ere”, som trolig også er til glede for dem selv. Nullskatteytere blir en annen gruppe i denne modellen, nemlig de med samlet inntekt under 200.000 kr. Alle andre må betale en flat skatt på 25 % på personlig inntekt over 200.000 kr.

Neste trekk er å fjerne formueskatten. Tapet her erstattes av en reformert eiendomsskatt. Kapitalen vi har overinvestert i eiendom, er en form for konsum.

En revidert eiendomsskatt bør ta utgangspunkt i at beskatningen tar utgangspunkt i prisen ved kjøpstidspunktet. Skatten beregnes for hele arealet minus 50 m2, som vil fungere som et ”minstefradrag”. Det resterende areal ganges med kvadratmeterprisen. Dette beskattes med en avtalt prosentsats.  For eiendommer som er fredet og av kulturhistorisk interesse vil man ha spesielle unntak, der vedlikeholdsansvaret og hensynet til kulturarven veier tungt.

Videre reduserer vi selskapsskatten, kapitalskatten og skatt på utbytte til 25 %. Dermed blir alle skattene nøytrale, noe som vil redusere skattetilpasninger. Dette vil bety at all overføring til personlig skatteyter over 200,000 kroner beskattes med 25 %. Hvis man tar ut 10 millioner i inntekt og utbytte fra bedriften, og ikke noe i lønn, betaler man 25 % skatt av 9 800 000 kroner.

Som incentiv for å lage sunn mat i hjemmene, fjerner vi MVA på ubearbeidet mat, som landbruksprodukter og fisk. Det blir billigere å lage sunn mat hjemme. Problemet med fedme reduseres samtidig som kostnadsnivået for dem nederst på inntektstigen faller. Tilværelsen for kyst- og landbruksnæringen blir enklere, noe som vil stimulere til fortsatt bosetning i distriktene. Den enkelte fisker og bonde kan fritt selge sine varer til oss konsumenter, uten å skulle holde orden på et momsregnskap. 

Til sist, klimatrusselen må vi ta på alvor. Det betyr at vi alle betaler for våre utslipp. Det kan gjøres ved at alle varer og tjenester belastes med en avgift utover MVA avhengig av utslippene som ligger bak framstillingen av det aktuelle produktet. 

Hensikten er at hver enkelt av oss vil stå fritt til å være økonomisk ”uansvarlig”, men må betale en rimelig avgift for dette. I sum vil den skissen som her er streket opp, gi incentiver til mer arbeid, mindre ”naving”, mindre overdrevne og samfunnsmessige ulønnsomme investeringer i fast eiendom, en jevnere fordeling av inntektene og et renere miljø.