Heavy diesel fuelled vehicles vehicles in urban areas is a serious environmental problem. Urban transit is a case in point.

Now, electric buses are coming. Let us hope this Proterra EcoRide bus will perform and start replacing diesel powered monsters.

The EcoRide bus can be recharged in 10 minutes while waiting for a new circuit.

Here is an illustration:

Skattereform som motkonjunkturtiltak

Skriften på veggen – og en oppskrift

Økonomisk nedtur i vente?

Kina kan stå overfor en økonomisk stagnasjon. Dette vil få ringvirkninger for verdensøkonomien som også vil berøre oss.

Europa sliter med å komme i gang igjen etter finanskrisen. Euroen tar vekk frihetsgrader i det enkelte lands økonomiske politikk, og ødelegger for tilpasning via nedskrivning av valutaer. Når finanssektoren klarer å snakke politikerne rundt slik at de som bør ta tap, ikke tar tap, låser det hele seg.

I Norge ser vi allerede nedbemanninger og tiltagende utfordringer for våre råvarebaserte næringer. Fastlandsøkonomien ser mørke skyer på horisonten. Den reduserte kronekursen har foreløpig dempet problemene for konkurranseutsatte næringer, men gir ingen varig løsning om bytteforholdet mot utlandet svekkes over tid. Et Kina på sparebluss vil trolig føre til laver pris på det vi selger og høyere pris på det vi kjøper. Den sterke reallønnsveksten vi har opplevd de siste 10 år, som har gitt oss et lønnsnivå 60 % høyere enn våre konkurrenter, må i så fall reverseres. Det er ingen enkel sak. Mange familier, spesielt de med to inntekter har det godt i Kongeriket. Men økende forskjeller mellom fattige og rike, er en mare som ikke bare rir Kina og USA – vi ser klare tegn til det samme også her på berget. 

Og nå står vi foran et lønnsoppgjør som uansett utfall vil forverre dette bildet, fordi selv et beskjedent oppgjør vil være høyere enn hos våre konkurrenter.

Skriften på veggen: store problemer i den store verden, og nye utfordringer for Norge, med svekket bytteforhold mot utlandet og den kommende eldrebølgen. Økninger i overføringer fra staten ligger i kortene.

Hvordan møte denne situasjonen?

Det første vi må gjøre er å løfte inntekts gulvet for dem som er nederst i inntekts stigen uten å øke deres nominelle lønninger.

Hvordan gjør vi det? Ganske enkelt. Ved gradvis å fjerne alle skattefradrag, inklusive rentefradraget, og erstatte dem med et enkelt fradragsbeløp, for eksempelets skyld på 200,000 kroner. Hvilket betyr at Inntekter opp til 200.000 kr – uansett hvor inntektene kommer fra – er skattefrie. Incentivet til å eie enda flere kvadratmetere i hytter og hus blir mindre og presset på eiendomsprisene dempes. Ungdom kommer lettere inn i boligmarkedet.

All personlig inntekt over fradragsbeløpet på 200.000 kroner ilegges, la oss si, 25 % skatt. Dette vil trolig føre til mindre press på NAV for en rekke ytelser til dem som i dag ikke har nok å rutte med. Så selv om 25 % skatt skulle gi mindre proveny, vil redusere utbetalinger over NAV trolig føre til at staten samlet sett ikke kommer så mye dårligere ut rent økonomisk her. I tillegg kommer gevinsten for samfunnet at det blir færre ”nav-ere”, som trolig også er til glede for dem selv. Nullskatteytere blir en annen gruppe i denne modellen, nemlig de med samlet inntekt under 200.000 kr. Alle andre må betale en flat skatt på 25 % på personlig inntekt over 200.000 kr.

Neste trekk er å fjerne formueskatten. Tapet her erstattes av en reformert eiendomsskatt. Kapitalen vi har overinvestert i eiendom, er en form for konsum.

En revidert eiendomsskatt bør ta utgangspunkt i at beskatningen tar utgangspunkt i prisen ved kjøpstidspunktet. Skatten beregnes for hele arealet minus 50 m2, som vil fungere som et ”minstefradrag”. Det resterende areal ganges med kvadratmeterprisen. Dette beskattes med en avtalt prosentsats.  For eiendommer som er fredet og av kulturhistorisk interesse vil man ha spesielle unntak, der vedlikeholdsansvaret og hensynet til kulturarven veier tungt.

Videre reduserer vi selskapsskatten, kapitalskatten og skatt på utbytte til 25 %. Dermed blir alle skattene nøytrale, noe som vil redusere skattetilpasninger. Dette vil bety at all overføring til personlig skatteyter over 200,000 kroner beskattes med 25 %. Hvis man tar ut 10 millioner i inntekt og utbytte fra bedriften, og ikke noe i lønn, betaler man 25 % skatt av 9 800 000 kroner.

Som incentiv for å lage sunn mat i hjemmene, fjerner vi MVA på ubearbeidet mat, som landbruksprodukter og fisk. Det blir billigere å lage sunn mat hjemme. Problemet med fedme reduseres samtidig som kostnadsnivået for dem nederst på inntektstigen faller. Tilværelsen for kyst- og landbruksnæringen blir enklere, noe som vil stimulere til fortsatt bosetning i distriktene. Den enkelte fisker og bonde kan fritt selge sine varer til oss konsumenter, uten å skulle holde orden på et momsregnskap. 

Til sist, klimatrusselen må vi ta på alvor. Det betyr at vi alle betaler for våre utslipp. Det kan gjøres ved at alle varer og tjenester belastes med en avgift utover MVA avhengig av utslippene som ligger bak framstillingen av det aktuelle produktet. 

Hensikten er at hver enkelt av oss vil stå fritt til å være økonomisk ”uansvarlig”, men må betale en rimelig avgift for dette. I sum vil den skissen som her er streket opp, gi incentiver til mer arbeid, mindre ”naving”, mindre overdrevne og samfunnsmessige ulønnsomme investeringer i fast eiendom, en jevnere fordeling av inntektene og et renere miljø.

Trenger vi nytenking om skatt, overføringer og sosial rettferdighet?

Vi bør kanskje tenke på effektive motkonjunkturforslag nå når økonomien tar seg en hvilepause eller kanskje en nedtur. Dette kan jo bli forsterket hvis oljeprisene faller. Dette vil kunne utløse flere bomber. Den ene at et prisfall i eiendom vil redusere husholdningenes egenkapital og eksponere vår allerede høye gjeldsgrad. Forbruket, som er på et svært høyt nivå vil falle, med raskt økende arbeidsledighet som resultat. En redusert oljepris vil dessuten føre til oppbremsing av offshore investeringene, med følger for en rekke verdikjeder.

Økonomiske sykluser må forventes. I Norge har vi være dyktige og heldige hittil og har ungått de økonomiske drama som har rammet ellers.

Men - kunne dette være en god tid for å tenke nytt istedet for å flikke på det gamle?

OK, la oss se: 

1. Vi fjerner alle nåværende skattefradrag for personlige skatteytere, inklusive renter.
2. Hver skatteyter får istedet et minstefradrag på 200,000 kroner.
3. All personlig inntekt over 200,000 kroner beskattes med 25 %. 
4. Utbytte blir beskattet med 25 %.
5. Toppskatten fjernes.
6. Arveavgift fjernes
7. Formueskatt fjernes
8. Eiendomsskatt bør innføres nasjonalt.
9. Skatt på overskudd i næring reduseres til 25 %.
10. MVA på ubearbeidet mat fjernes.
11. Vi innfører karbonskatt.

Noter:

1. Dette blir en dramatisk forenkling. Innføres gradvis over en 5-års periode. Det vil medføre at hver skatteyter får stor frihet til å forvalte sin økonomi etter egne prioriteter. Det vil også si at de som er nederst på inntektsstigen knapt vil betale skatt og føre til store forenklinger innen overføringer fra det offentlige. Inntektstapet vil med andre or kunne kompenseres ved at overføringer blir redusert, og ikke minst at byråkratiet vil kunne forenkles.
2. Dette er i stor grad tenkt som et fordelingsgrep. Mange pensjonister og folk med lave inntekter vil få et enklere liv.
3. Folk med høy lønn eller mye kapital må skatte på alle intekter over 200,000 kroner og utbytte. Dette betyr at uttak som brukes til "fritt konsum" beskattes med samme prosentsats som MVA. Dette vil stimulere til sparing. I motsatt fall, trenger du en Porsche Carrera må du først ilegges 25 % skatt på uttaket som skal finansiere bilen. Pluss MVA, bilavgift etc. etc.
4. Det er viktig å ha like skattesatser for å redusere skatteplanlegging
5. Ditto
6. Dette er særdeles viktig i landbruket og for eiere av historiske anlegg som det er kostbart å holde vedlike.
7. Dette vil styrke egenkapitalen og gjøre bedriftene mer robuste.
8. Eiendomskatt er en måte for de som bygger og bor dyrt å bidra til kommunekassa. I UK har de Council Tax som har samme funksjon. Eiendommer som man ikke har valgt å ha, typisk med kukturhistorisk verdi eller fredede bygg bør få rabatt. Hva med null eiendomsskatt på bygg med en alder over 150 år og som har vært i samme familie i samme tid?
9. Den faktiske skatten som ilegges kan videre justeres ved hjelp av avskrivningsregler.
10. Fedmeepedemien er forårsaket av fabrikkmat med for mye salt, sukker og redusert næringsinnhold. Det er spesielt viktig å stimulere folk med dårlig råd til å spise sunt og billig. Da må man lage maten fra grunnen av. MVA frihet her vil ha stor betydning. Dette vil dessuten fornkle hverdagen for bønder, som nå lettere kan selge direkte til forbruker og derved fjerne fordyrende mellomledd. Mer til bonden - mindre kostnad for forbruker.
11. Vi må betale den reelle kostnaden våre forbruksvaner belaster miljøet med. Hvis vi tør ilegge en rettferdig karbonskatt har vi løst provenygapet.